INNLEGGENE:

Hva vil vi med Nytorget

 

Kulturtorg på Nytorget     

 

NYTORGET ER:

 

-En historisk samlingsplass

-Portalen som forbinder Stavanger sentrum med Stavangers østre bydel

-Et lokalt treffsted

-Et internasjonalt treffsted

-Et sentralt treffsted

 

KULTURTORGET:

 

De greske bystatenes torg- Agoraen fungerte som markedsplass og forum for byens

borgere. Dette offentlige forum er det historiske utgangspunkt for vårt moderne

demokrati. Et torg skal være et sted hvor innbyggerne møtes, utveksler verdier,

meninger, ideer og kunnskap, lærer, skaper, arbeider og opplever.

Rogaland kunstsenter ønsker å bidra til et godt bymiljø med fokus på kreativ

verdiskaping, bærekraftig utvikling og kulturelt mangfold. Kreativitet er en fornybar

energikilde, og vår erfaring er at kunsten og samfunnet inngår i et gjensidig

konstruktivt forhold.

Nytorget bør bli et levende kulturtorg / kulturpark, og tilrettelegges for at folk kan

være aktive bidragsytere til utvikling av parken og dens program. Nytorgets karakter

er folkelig, uformell og flerkulturell, og utgjør et unikt og viktig tilskudd til

Stavangers urbane sentrumsmiljø. Stavanger sentrum og Østre bydel trenger rause

byrom tilrettelagt for å skape, lære, oppleve og utveksle. Nytorget fortjener en

langsiktig investering fremfor flere hoteller, kjøpesentre og parkeringsplasser.

Rogaland kunstsenter kan bidra med opplevelser gjennom nyskapende og

stimulerende kunstprosjekter både på torgets uterom og i galleriet i Nedre Dalgate.

Samtidskunsten har forlengst sprengt seg ut av gallerirommet, ut i det offentlige rom.

Kunstprosjekter av relasjonell, interaktiv, stedsspesifik karakter vitner om kunstnernes

ønske å delta aktivt i samfunnsutviklingen.

 

Nedre Dalgate 4-6 –

ET KULTURELT FLERBRUKSHUS FOR SAMTIDSKUNST:

 

Med utgangspunkt i nåværende plassering ønsker Rogaland kunstsenter å bidra til et

kulturelt ressurssenter og møtested på Nytorget, hvor folk kan møtes, oppleve kunst

og nyte godt av de ressurser og fasiliteter som et kunstsenter rommer. Et slikt hus kan

tenkes å inneholde

• Galleri / prosjektrom

• Kafeteria. Formidling av internasjonal mat og matkultur. Sunt, billig,

upretensiøst

• Bibliotek og lesesal / Informasjons og formidlingssenter / Kontorfasiliteter for

freelancere (internett, datamaskiner, kopimaskin, scanner)

• Administrasjonslokaler (Rogaland kunstsenter m.fl.)

• Fritt disponible atelierer / arbeidsrom for workshops, undervisning, foredrag,

møter og sosiale sammenkomster.

 

Historien om Nedre Dalgate 4-6:

Bygget på Nytorget ble oppført i 1906 som hovedkvarteret til forbruksforeningen

Bikuben. Bikuben ble stiftet 1904, og hadde så umiddelbar suksess at et større

utsalgsbygg med kontorer for administrasjonen var nødvendig. Den nye murgården

som ble oppført over to tomter rommet blant annet kolonialutsalg, stort

manufakturutsalg og et topp moderne bakeri. Det var på et vis Stavangers første

varemagasin, og Bikubens hovedkvarter fram til 1971. Etter den tid har 2. etasje gitt

husrom til Stavanger viseklubb, Stavanger jazzklubb og diskoteket Snoopy.

Rogaland kunstsenter flyttet inn i 1981. Da holdt galleriet til i 1. etasje sammen med

Grafisk verksted, og Kunstskolen i Rogaland hadde atelier i 2. etasje. De delte bygg

med Stavanger kommunes interntrykkeri og tillitsmannskontor.

I 1989 overtok Rogaland kunstsenter, Kunstskolen og Grafisk verksted hele

bygningen, og etter storstilt oppussing ble det åpnet et nytt stort galleri for billedkunst

og kunsthåndverk i 2. etasje.

 

Nedre Dalgate 4-6 er en av Stavangers få store murgårder i Jugendstil. Bygget eies av

Stavanger kommune. Byggningsteknisk er bygget solid, men trenger en oppgradering

for å kunne imøtekomme en visjon som beskrevet ovenfor. Det har kommet signaler

fra eier om at de ønsker å rive bygget. Vi anser at bygget har historiske, miljømessige

og arkitektoniske kvaliteter, og anmoder om at det gjøres en mer grundig vurdering av

disse før en avgjørelse om rivning tas.

 

Nytorget er et sted hvor historisk bebyggelse og moderne demografisk utvikling har

skapt en unik urban identitet. I videre utvikling av Nytorget ønsker vi en vektlegging

av disse verdiene:

Kulturelt og sosialt mangfold -Nytorget og Pedersgata er Stavangers mest

internasjonale strøk/nabolag.

Bærekraftig miljø -Kreativitet er en fornybar energikilde. Det samme gjelder kultur,

kunnskap, dialog og mellommenneskelige møter. Arkitekturen på Nytorget er en

ressurs som kan resirkuleres og bevares. Nytorget bør bli et bilfritt og grønt

rekreasjonsområde.

En investering i et sunt, trygt og mangfoldig bymiljø på Nytorget vil både berike

Stavanger sentrum, og være en nøkkelfaktor i utviklingen av Stavangers viktigste

transformasjonsområde.

 

Torunn Larsen, Rogaland kunstsenter

Stavanger 4. desember 2008

 

________________________________________________________________________________________

 

 

Nytorget er Storhaugs hjerte

 

Nytorget er på mange måter Storhaugs hjerte og må derfor ses i sammenheng med nærmiljøet. Utviklingen av Nytorget er derfor uhyre viktig fordi arealet mer enn noe annet vil definere bydelens identitet og gi signaler om videreutviklingen av bydelen. I særlig grad gjelder det Øvre Blåsenborg, der store deler nå får status som verneverdig. For å definere bruken av Nytorget er det derfor naturlig først å se hvilken identitet som er ønskelig å gi nærmiljøet som helhet:

 

NYTORGET OG ØVRE BLÅSENBORG

Har elementer som gjør den særlig egnet til å skape noe unikt:

  • En akse: Området utgjør storparten av aksen mellom sentrum og Urban Sjøfront. Samme aksen knytter kulturinstitusjonene Rogaland Kunstsenter og kulturkirken Petri sammen med Tau scene. Johannes skole i Nedre Dalgate er dessuten Bildende Kunstneres Forenings førstevalg som nytt atelierhus
  • Kunst og kultur: I tillegg til institusjonene Rogaland Kunstsenter, Petri og Tau Scene er det påfallende mange små gallerier i bydelen. Martinique har jevnlige musikalske kulturarrangement. Området huser også flere kunstnere og arkitekter, både profilerte og ”in spe”. I siste kategori medregnes også aktivitetene på ”Metropolis” som et berikende bidrag.
  • Arkitektur: Området utgjør en vesentlig del av ”trehusbyen”. I tillegg gir innslag av murbygg en spennende variasjon i bygningsmassen. Selve bygningsmassen er av eldre dato med mange bevaringsmessige kvaliteter, og store deler får nå som nevnt status som verneverdig. Mange av husene er imidlertid ”modernisert” og/eller forfalt i en grad hvor disse er i ferd med å gå tapt (på mange måter samme situasjon som i Gamle Stavanger før vedtaket om verning/rehabilitering)
  • Smeltedigel: Området har en svært variert beboersammensetning, med innbyggere fra stort sett alle verdenshjørner. En positiv ringvirkning av dette er blant annet etableringen av de mange innvandrerbutikkene som lever side om side med andre nisjebutikker, spesielt i Pedersgaten.
  • Grøntarealer: Til tross for at området er blant de tettest befolkede i Stavanger er grøntarealer praktisk talt fraværende.

Foreslår følgende:

  • Rogaland Kunstforenings Hus, som er et fremragende eksempel på Jugenarkitektur, vernes og oppgraderes. Huset bør fylles med utstillinger, kunstadministrative funksjoner og gjerne en kafé som et treffpunkt for kunstnerne/arkitekter og andre interesserte tilsvarende Kunstnernes Hus i Oslo. Det hadde vært ønskelig at det utmerkede tegneloftet hadde hatt åpne tilbud om eksempelvis akttegning, igjen tilsvarende Arkitektenes Hus i Oslo.
  • Park: Hele Nytorget omgjøres til park med benker, og gjerne med bord for uteservering knyttet til kafeen i sommerhalvåret, slik at området blir en naturlig plass for samling og rekreasjon. Kanskje det hadde vært plass til en plaskedam for ungene, eventuelt også en liten scene tilsvarende Arnageren.
  • Markedsplass: Bruktmarkedet kan fortsette som før, men gjerne med et utvidet tilbud. Et avisinnlegg tok til orde for å videreutvikle markedskonseptet til å bli et svar på Montmatre ved å inkludere eksempelvis kunst (muligens noe inneareal også kan benyttes?) Det kan vurderes som hensiktsmessig (bl.a. for å skåne parken) å flytte bruktmarkedet, ned på gateplanet i Pedersgaten. Det vil i så fall medføre at Pedersgaten må stenges for trafikk i perioden om lørdagen (fra Petri til Langgaten).
  • Trerekken og muren beholdes. Hvis tilstanden tilsier det så kunne kanskje lokalene under oppgrader og eksempelvis bli små utsalgssteder i sommerhalvåret (som en ofte ser i utlandet).
  • Den visuelle utformingen ses i sammenheng med Petrikirken og plassen foran Aftenbladets nybygg, hvor grøntarealer også bør prioriteres.

VIL UTVIDE SENTRUM MOT TOU SCENE/URBAN SJØFRONT

 

Ved å bruke Nytorget som et signal for utvikling av en klar identitet for nærområdene og spesielt ”kunstaksen” mot Tau scene kan området bli svært spennende. Et slikt grep vil utvide sentrum (som i manges bevissthet stopper ved Arkaden) til å gå helt frem mot Tau Scene/Urban Sjøfront. I tillegg til fordelene både for beboerne, byens øvrige befolkning og turister, vil nisjebutikkene profitere på en klar identitet for området. Et parallelt engasjement for å utvikle en helhetlig identitet for Nytorget og ”kunstaksen”/nisjebutikkene/vernet bebyggelse, vil gjensidig styrke begge initiativene.

 

For å utvide og øke engasjementet, foreslås at det eksempelvis i beboerforeningens regi, dannes noen arbeidsgrupper:

  • Næringslivet, hovedsalig fra Klubbgaten til Pedersgaten til endes, utvikler en plan for styrker felles identitet (nisjebutikkene) og forslag til hvordan denne kan videreutvikles. En felles identitet som trekker folk vil trolig ha gunstig innvirkning på omsetningen for samtlige.  Resultatene kommuniseres og markedsføres.
  • Kunstnerne engasjeres i utvikling av ”kunstaksen”. (Utviklingen av Øvre Holmegate er et utmerket eksempel på hva som er mulig å få til med utgangspunkt i en ide.)
  • Boligmassen: Jobbe aktivt for tiltak for oppgradering av boligmassen, spesielt vernede hus. Foreslå tiltakspakke, muligens etter modellen brukt for Gamle Stavanger. De mest forfallne husene tilhører spekulanter/utleiere. I arbeidet må en derfor spesielt se på denne problemstillingen. Muligens kan det være hensiktsmessig å kommunisere verdistigningen disse husene vil få hvis området gjøres mer attraktivt.
  • Grønt. Grasrotprosjektet er et utmerket tiltak som bør videreføres. Også Naturvernforbundet (bl.a. Erik Thoring) har tidligere engasjert seg i å tilbakeføre grønt- /hageområder som eierne har omgjort til private parkeringsplasser.
  • Finansiering. Gjelder kun finansiering av arbeidsgruppenes aktiviteter.
  • Kommunikasjon, inklusiv visualisering og kommunisering av en visjon.

VISJON / ”TIMING

Teorier som underbygger sammenhengen mellom forfall i omgivelsene og økende sosiale problemer er godt kjente. Likeledes er det mange eksempler på ”slitte” bydeler som har utviklet en klar profil og utviklet seg til rene turistattraksjoner. Ingen områder i Stavanger egner seg bedre en Nytorget og områdene beskrevet over.

Hvis det finnes et rett tidspunkt for å gjøre dette er det nå, med det fokuset kampen om Nytorget vil få fremover. En helhetlig visjon for området, med utspring i ”Grasrota”, kan bli et initiativ med like stor betydning som arkitekten Einar Heden’s redning av Gamle Stavanger.

Kanskje større?

 

Bjørn Bekken

 

_______________________________________________________________________________________